Det gjør så vondt
å tape dagene,
bortkastet
i det samme mørket.
Hodet fullt av
tanker helt urolig,
når blir det fri
av dette alt?
Lys var før,
i begynnelsen,
inn i sjelen,
bakk så langt før.
Nå er det bare
overskyet,
kun tåke
og en evig natt.
Og spiler ingen rolle,
at ute sola skinner,
at fuglene flyr fri
med vårens sang.
Alt dette er
så bort fra øynene,
så bort herfra,
og åpnes ving'ne ikke mer....
Har glemt
hvordan å fly!
No comments:
Post a Comment